Våre risikoområder
I dette kapittelet gir vi en oppsummering av kartleggingen av våre leverandører og forretningsforbindelser. Formålet med kartleggingen har vært å identifisere mulig risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i verdikjeden vår. Denne kartleggingen er utgangspunktet for å iverksette relevante tiltak.
Våre virksomhetsområder
Vårt organisasjonsnummer er knyttet til NACE-kode 58.110: Utgivelse av bøker. Dette innebærer utvikling av trykte og digitale læremidler, skjønnlitteratur og sakprosa.
Interne forhold
Som del av aktsomhetsvurderingen har vi også vurdert risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold internt i vår egen virksomhet. Aschehoug opererer i Norge, et land med sterk arbeidsmiljølovgivning, og Aschehoug er omfattet av tariffavtale mellom Virke og LO. Vår vurdering er at risikoen for slike brudd internt er lav.
Vi gjennomfører jevnlige medarbeiderundersøkelser og har en aktiv dialog med tillitsvalgte. Varsler og avvik håndteres gjennom etablerte varslingssystemer. I 2024 gjennomgikk vi rutinene våre for oppfølging og håndtering av interne og eksterne varsler. Vi kartla behovet for oppdatering og lederopplæring, med fokus på tydelige ansvarsrutiner og instrukser for håndtering av varsler. Arbeidet med oppdateringer og lederopplæring vil fortsette fremover.
Identifisering og prioritering av risikoområder
Nedenfor er en oversikt over hvordan vi har identifisert og prioritert våre risikoområder. Vi har brukt både interne og eksterne datakilder for å sikre at vi har en helhetlig forståelse av risikobildet. Vi har også tatt hensyn til relevante lovkrav og retningslinjer, herunder internasjonale standarder og avtaler, som regulerer vår virksomhet.
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Aschehoug har gjennomført en analyse av virksomheten med tilhørende forretningsforbindelser, samt etablert en oversikt over disse med beskrivelse av hva som kjøpes eller selges.
På grunnlag av dette har vi identifisert følgende risikoområder:
- Trykkeri og bokproduksjon
- Programmeringstjenester og konsulentvirksomhet tilknyttet IKT
- Godstransport på vei
- Renhold og vaktmestertjenester
- Engroshandel
- IKT (datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner, telefoni og programvare)
- Kantinedrift (mat, drikke, frukt og grønnsaker)
Prioriteringen av hvilke risikoområder som skal håndteres først, har blitt gjort på bakgrunn av avdekket risiko og omfang. Verdikjeden omfatter enkelte leverandører innen trykkeri og bokproduksjon i Asia som kommer høyt opp på risikolisten. Disse er flagget i høyrisikolisten fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Det samme gjelder programmeringstjenester. Videre er renhold og varetransport begge på listen over bransjer med høy risiko for utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Hva angår engroshandel av IKT og kantinedrift, følger vi opp at våre leverandører jobber aktivt for å sikre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold fra produksjon til sluttprodukt.
Et risikoområde skal forstås som et potensielt kritikkverdig forhold vi har avdekket i vår verdikjede gjennom aktsomhetsvurderingen. At vi klassifiserer noe som et kritikkverdig forhold, betyr at det har potensiale til å bidra til negativ påvirkning eller skade.
Risikoanalyse og oppfølging — metodebeskrivelse
Aschehoug og Forlaget Oktober har mer enn tusen leverandører, hvorav en stor gruppe norske enkeltmannsforetak for ulike forfattere og designere. Ved hjelp av et analyseverktøy setter vi opp en prioritert liste ut fra størrelse på leverandøren beregnet etter innkjøpssum, type leverandør/selskapsform, landrisiko, bransjerisiko og tidligere erfaringer med leverandøren. Dermed omfatter listen alle leverandører som på basis av disse kriteriene er aktuelle for oppfølging.
Den prioriterte listen har siden vi startet analysen i 2022, med gjentakende metode hvert år, bestått av mellom 150 og 200 leverandører. Listen har representert en stadig høyere andel av vår totale innkjøpssum, fra 80 % av våre innkjøp i 2022 til ca. 88 % i 2025.
Listen gjennomgås i lys av en mer detaljert risikovurdering. Områdene landrisiko, bransjerisiko og produktrisiko tilordnes en verdi på en skala fra 1 til 5. Landrisiko er hentet fra Global Rights Index, som oppdateres årlig. Bransje- og produktrisiko er basert på informasjon fra høyrisikolisten til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, informasjon fra Arbeidstilsynet og våre vurderinger.
Leverandører som enten tilordnes verdien 4 eller 5 på ett av områdene landrisiko, bransjerisiko og produktrisiko, eller samlet har en risikosum på 8 eller mer på områdene, utgjør den endelige listen over leverandører som skal følges opp. Disse leverandørene blir omfattet av en grundigere undersøkelse.
Undersøkelsen innledes med å gjennomgå informasjon på leverandørens nettsider, og ender opp med følgende kategorisering:
- Kategori 1: Leverandøren har dokumentert gode rutiner, og videre oppfølging er ikke nødvendig.
- Kategori 2: Leverandøren har dokumentasjon eller informasjon på sine nettsider som viser at de har rutiner for sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, men dokumentasjonen er noe mangelfull med hensyn til åpenhetslovens krav. Disse må derfor følges opp.
- Kategori 3: Leverandøren har lite eller ingen informasjon på sine nettsider som dokumenterer sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er uklart hva slags rutiner leverandøren har iverksatt, og vi må undersøke nærmere.
Vi går i dialog med leverandørene i kategori 2 og 3 for å høre nærmere om og ev. hvordan de arbeider med spørsmålene knyttet til etiske retningslinjer og anstendige arbeidsforhold. Det har vist seg at flere av disse leverandørene kan settes til kategori 1 ved at dokumentasjon oversendes eller at vi på annen måte blir overbevist om at leverandøren er sitt ansvar bevisst.
Vi mener dette er en grundigere prosess enn kun å sende ut spørreundersøkelser og basere seg på hva leverandørene krysser av i et skjema. Vi har både analysert offentlig tilgjengelig dokumentasjon og gjennomført direkte dialog, som anbefalt i OECDs veileder.
Risikoanalyse for regnskapsåret 2025
For regnskapsåret 2025 ser våre funn og tall slik ut per mai 2026: Ved hjelp av metodikken og analyseverktøyet beskrevet ovenfor, har vi en prioritert liste på 152 leverandører. Disse utgjør en andel på 88 % av total innkjøpssum. Videre risikoanalyse tilsier at 32 leverandører ligger over grenseverdiene beskrevet ovenfor. De 32 leverandørene fordeler seg i følgende kategorisering:
Kat. 1: 14 leverandører
Kat. 2: 4 leverandører
Kat. 3: 14 leverandører
En rekke av leverandørene er nylig fulgt opp, og vi legger til grunn at nylig foretatte vurderinger fortsatt har gyldighet. Vi prioriterer i den videre oppfølgingen å følge opp nye leverandører på listen, samt leverandører som ikke har gitt tilfredsstillende svar eller der leverandøren befinner seg i høyrisikoland.
Risikoanalysen — en vurdering
Gjennom aktsomhetsvurderingen har vi kartlagt risikoen for at vår virksomhet direkte eller indirekte kan forårsake eller bidra til negativ påvirkning.
Vi har per juni 2026 ikke avdekket faktiske brudd på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold i vår virksomhet eller hos våre leverandører.
Vi ser at det er noe forhøyet risiko knyttet til enkelte av våre store leverandører som opererer i risikoland og/eller risikobransjer.
Dette gjelder særlig leverandører som befinner seg i Asia. De aktuelle leverandørene ble grundig vurdert før kontraktsinngåelse. Det er i ettertid blitt gjennomført besøk og/eller gjort bakgrunnssjekk av dokumentasjon. Vi mottar årlige oppdatert sertifiseringsrapporter om arbeidsmiljø fra leverandørene. Det er ikke gjort negative funn, men av andre årsaker ble en av leverandørene avviklet i 2025.
Vi har identifisert en noe forhøyet risiko i samproduksjoner av enkelte typer barnebøker, da vi ved denne type produksjoner har mindre påvirkningskraft over valg av trykkeri. I 2025 har vi gjennomgått våre rutiner for denne type utgivelser, for å vurdere hvilke muligheter vi har for å påvirke leverandørens valg av trykkeri. Vi har forsikret oss om at våre etiske retningslinjer vil bli lagt til grunn for nye avtaler om slike samproduksjoner, og vil følge opp dette arbeidet.
Vi har erfart at enkelte større USA-baserte leverandører er underleverandører til og faktureres via norske selskaper. I 2025 gikk vi derfor et steg lenger ned i leverandørkjeden og søkte direkte informasjon på underleverandørenes nettsider. Våre undersøkelser viser at disse selskapene generelt har gode rutiner på menneskerettighetsfeltet, selv om deres policy ikke alltid er fullstendig dekkende mht. åpenhetslovens krav.